Allegro: fra stress og usikkerhet til ro og trygghet

Published by Carina Josefine on

Nå skal dere få lese en historie fra to hundeeiere jeg virkelig repsekterer og beundrer. De har snudd om treningsmetoder, de har lagt ned jobben, og de har løst utfordringene. Jeg anbefaler VIRKELIG å lese Allegro sin historie. Inger Margrethe ønsker å dele reisen de har vært på, fordi hun tror flere kan kjenne seg igjen. Det tror jeg også.


Allegro er en irsk setter på 3 år. Eieren hans, Niklas, hadde ikke mye erfaring med hund, men lærte på valpekurs og jaktkurs litt om hvordan han skulle trene og behandle hunden. En metode fra valpekurset som handlet om å lære hunden å gå pent i bånd var som følgende: Gå med hunden i bånd bortover, og så snart hunden går forbi deg; snu vei og dra meg deg hunden. Dette kan jo virke litt voldsomt for en liten valp, men den må jo lære!

En annen metode som ble brukt på jaktkurset handlet om stressmestring og kaltes flatdekk (hunden skal ligge helt flat på siden). Da skulle du veldig enkelt legge hunden over på siden, og hunden skulle ligge til annen beskjed ble gitt. Dette kunne man gjøre vanskeligere for hunden ved å for eksempel lokke med godbiter, og da lærte hunden å være rolig i alle situasjoner. Hvis hunden ikke ville ligge kunne du for eksempel ta et tak i lysken. Alle disse metodene Niklas lærte, og den lille kunnskapen jeg hadde fra før av, som også handlet om å være sjef, gjorde at vi fikk en veldig nervøs og stresset hund. Du vet kanskje at hunder lærer ved assosiasjon, og når vi hver gang kjeftet på Allegro fordi han ble litt skeptisk når det kom andre hunder så er det ikke så rart at han ble ekstremt redd både for oss og de andre hundene. Andre ting vi gjorde var å dra han etter nakkeskinnet hvis han ikke ville flytte seg fra sengen/sofaen, noe som forståelig nok gjorde at han ble redd for at vi skulle prøve å flytte på han.

Vi så jo at det ikke gikk så bra med Allegro, og jeg begynte derfor å bruke Internett til å finne treningsmetoder for de problemene vi nå hadde. For Allegro gikk ikke pent i bånd, han rett og slett klikket hvis det kom andre hunder, andre mennesker var faktisk også ganske skummelt, han kunne prøve å bite oss (selv om han aldri gjorde mer enn å legge munnen over hånden vår uten å faktisk bite) hvis vi prøvde å tvinge han til noe, han kom ikke på innkalling, han bjeffet og bjeffet hvis han kjedet seg eller ville noe, og var vel det du kan kalle en fillebikkje. I tillegg til dette så var han ekstremt glad i kos og vi var jo selvfølgelig veldig glad i han.

Heldigvis var det det som kalles positive treningsmetoder det første jeg kom over når jeg søkte opp problemene vi hadde med Allegro på nettet. Jeg leste en artikkel her og der i starten, så ble jeg medlem av noen Facebook-grupper, og så leste jeg noen fagbøker. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at problemene til Allegro var på grunn av mye vi som eiere hadde gjort. Jeg tror det er vanskelig å skifte mening om hundetrening så drastisk som Niklas og jeg har, men jeg tror det hadde mye å si at vi fikk en gradvis tilvenning ved at jeg fant ut litt og litt, og at ingen kom og fortalte oss at vi gjorde ting feil. Det er nok veldig vanskelig å overbevise noen om at det de gjør kanskje gjør vondt verre, fordi de fleste elsker hunden sin og vil den vell. Det er mye derfor jeg skriver om dette, fordi jeg tror man kan kjenne seg igjen.

Vi hadde fått til litt med Allegro på året fra han var ett til to år gammel, men endringen etter jeg begynte å jobbe med hundetrener Carina var så tydelige og skjedde så utrolig fort! Første gang jeg var hos Carina så fortalte jeg litt om Allegro og hva vi syntes var vanskelig. Hun var veldig snill og forståelsesfull, og etter timen hadde jeg fått noen oppgaver. Noen dager senere fikk jeg et flersidig dokument med treningsoppgavene og mye info om hunder og hundetrening.

Jeg og Allegro møtte Carina igjen to måneder senere, og da var han egentlig som en ny hund. Han hadde blitt mye trygger på seg selv, og på at vi tok ansvar i situasjoner. Han gikk pent i bånd, han taklet å passere andre hunder og mennesker, han hørte på oss hvis vi ville at han for eksempel skulle legge seg et annet sted, han klarte å slappe av når det ikke skjedde så mye, og kanskje det mest utrolige for oss var at han kom på innkalling. Innkallingen lærte han på 15 minutter med trening, etter tre år hvor vi nesten ikke har tørt å ha han løs fordi han ikke ville inn igjen til oss. Selvfølgelig var ikke alle disse tingene perfekt etter bare to måneder, men det var nærme. Allegro hadde det mye bedre når han slapp å bli livredd i en hver situasjon, og det var jo deilig for oss og som eiere. Alt det tok var forståelse fra oss og riktig tiltak i de forskjellige situasjonene. Vi brukte faktisk ikke mer tid på han etter vi begynte med den nye treningen enn vi hadde gjort før. En hund som blir stresset tar jo tid, og da er det vel bedre å bruke den tiden på å holde hunden rolig.

Til slutt vil jeg absolutt anbefalle positive treningsmetoder. Det varierer jo litt hva dette er, men hovedsaklig er det hva den nyeste forskningen om hundetrening sier. Jeg håper og at du ikke er redd for å prøve disse nye metodene bare fordi du kanskje har gjort det på en annen måte tidligere, for man må jo kunne utvikle seg. For man trenger ikke legge hunden i pakken for at den skal lyde deg når du trenger det. Jeg har heller ikke opplevd at noen har fortalt meg at jeg har gjort noe feil når jeg har vært i kontakt med mennesker som jobber med dette, de er bare glad for at jeg prøver å hjelpe hunden min. Og hvis du har en hund som kanskje er litt mye jobb, så anbefaler jeg på det sterkeste å kontakte en hundetrener.

Hvis hunden din begynner å få problemer så er det ganske sannsynlig at det vil fortsette å utvikle seg. Jo mindre problemet er, jo raskere vil du klare å fikse det, og det er ingen krav om at hunden din skal være totalt gæren for å få jobbe med en trener. Vi ventet alt for lenge, og vi kunne spart oss selv og Allegro for mye stress. Så jeg vil si tusen takk til Carina for hjelpen og forståelsen vi fikk, og jeg syntes det var ganske inspirerende å få jobbe med en person som henne.

Hilsen eierene Niklas og Ima.

Hvis du kjenner noen som trenger inspirasjon, som sitter litt fast, og som trenger å lese at det ikke er umulig, setter jeg pris på om du deler på Facebook.

Categories: ArtiklerBlogg