Når hunden min ser andre hunder, vil den ikke ha godbit!

Folk som er på kurs, privattimer eller konsultasjoner hos meg, eller andre instruktører ved Innlandet Hundesenter, får prentet inn at det vi belønner, får vi mere av. Det gjelder å belønne den atferden vi vil ha mere av. Enkelt og greit. Eller?  Det høres jo så enkelt ut, og prinsippet er enkelt. I praksis er det flere ting som spiller inn. Det gjelder selvsagt å belønne presist, så vi ikke belønner feil atferd, og det gjelder å finne belønninger hunden faktisk opplever som belønning. Men enda alt dette er «på stell», er følgende en vanlig problemstilling:

 

 

Mange har problemer med hunder som utagerer mot for eksempel andre hunder, mot mennesker, eller biler. Når vi forklarer prinsippene om å belønne når hunden er flink, er dette en vanlig respons. Forklaringen ligger i at hunden i disse situasjonene er altfor påvirket av det som stresser den.

Tenk deg at du er redd for edderkopper. Du sitter og koser deg med en bok, og på bordet har du favorittsjokoladen. Hvis du ser en edderkopp på veggen på andre siden av rommet, kan det godt hende du klarer å fortsette å konsentrere deg om boken din, og kose deg med sjokoladen. Hva om edderkoppen sitter på veggen ved siden av deg? Noen vil fortatt klare å holde fokus på boken og sjokoladen. Andre vil ikke. Hva om den krabber opp på deg?  Hva om det var ti av dem, og de kravler oppover kroppen din? Da lover jeg deg, at du hadde ikke enset hverken boken eller sjokoladen en tanke. Din eneste tanke hadde vært å flykte fra edderkoppene, eller å få edderkoppene vekk! I redselen og panikken hadde kroppen din gått inn i overlevelsesmodus, og du hadde kun klart å fokusere på det mest nødvendige – flukt og forsvar, få vekk det som gjør deg redd. Sjokoladen betyr ingenting for deg i denne situasjonen. Hvor grensen går for hvor intens påvirkningen må være for at man mister interesse for boka og sjokoladen, vil variere fra person til person.

Slik er det også med hunder som utsettes for noe som stresser dem, eller gjør dem usikre eller redde. Utagering bunner veldig ofte i at hunden rett og slett er redd og usikker. Når påvirkningen blir for intens, er det kun det mest nødvendige den klarer å fokusere på. Flykte kan den ofte ikke. Den er jo i bånd. Dermed prøver de å skremme bort, og forsvare seg. Belønningen du tilbyr betyr like lite for hunden, som det sjokoladen gjorde for deg i eksempelet over. Når hunden utagerer er det allerede for sent!

La oss si at hunden din utagerer mot andre hunder. Mange hunder gjør det, det er ikke noe å skamme seg over. Man må bare ta tak i problemet og begynne å trene. For at dere skal få noe ut av treningen, må dere holde dere under den terskelen hvor hunden din går inn i «overlevelsesmodus» og ikke klarer å tenke på hverken kontakt, øvelser eller belønning. Hvor grensen går for din hund, er det bare hunden din som kan fortelle deg. Noen hunder klarer seg fint, bare den får noen meter avstand fra de andre hundene. For noen er det nødvendig å gå helt over på den andre siden av parkeringsplassen, og det er mer enn nok med bare én hund til stede. De hundene som sliter veldig trenger stor avtand og gjerne visuelle barrierer (hushjørner, busker, biler o.l.) .

Når dere er på så god avstand at hunden klarer å gjøre enkle øvelser, ha kontakt med deg, og kose seg med belønningen du gir den, da først får dere noe ut av treningen. Da kan du begynne å belønne hunden for all atferd du liker: At den gjør øvelsene du ber den om, at den ser på deg, og ikke de andre hundene, eller rett og slett at den forholder seg rolig og ikke drar i båndet.

Etterhvert kan dere nærme dere de andre andre hundene, litt etter litt. Gå aldri nærmere enn at dere fortsatt kan skape situasjoner du kan belønne.

Det du belønner, får du mere av!

 


Flinke kursdeltagere som holder god avstand for hundenes skyld

 

Kilde: http://www.growlsnarlsnap.com/

Ta gjerne en titt på disse postene: