“Han er virkelig ikke slik hjemme“, har jeg hørt fra mang en frustrert hundeeier. “Det tror jeg på“, sier jeg. Og jeg gjør oppriktig det.
Dette er andre del av en artikkel serie om når samspillet mellom hund og fører ikke fungerer. Første del handlet om kommunikasjon. I denne delen vil jeg skrive om forstyrrelser.
Forstyrrelsene man møter på kurs, mot for når man trener hjemme, er årsak til mye frustrasjon. Hunden synes opptatt av alt annet enn deg, og du blir kanskje både forvirret og frustrert. Dette er helt normalt de første gangene på nytt sted med spennende lukter og ukjente hunder og mennesker. Normalt sett vil dette roe seg etterhvert, avhengig av hvor mye hunden er sammen med andre hunder ellers, hvor ofte hunden blir eksponert for nye miljøer, og hvordan du griper an problemet.
Du vil kanskje synes det er pinling når hunden «ikke hører», noe som igjen fører til frustrasjon, og kjefting. Dette vil forårsake et enda større gap mellom deg og hunden, og det vil bli enda vanskeligere å bygge opp et godt samspill. Det er derfor best om man tar tak i dette tidlig på en allright måte. Du må tilrettelegge for å minimere forstyrrelsene, slik at dere kan beholde kontakten og gradvis øke graden av forstyrrelser. En oppmerksom og dyktig instruktør vil fange opp problemet ditt, og hjelpe deg å tilrettelegge, men veldig ofte må du ta dette ansvaret alene. Det er du som må avgjøre hvor nært de andre deltagerne du og din hund skal jobbe. Du vil få lite ut av treningen/kurskvelden dersom tiden går med på å forsøke å få kontakt. Dere vil da ikke lære noe, og sansynligvis ikke oppnå kontakt heller. Blir man stående låst i en slik situasjon, vil det heller som regel ikke bli bedre med tiden. Når forsyrrelsene blir for intense for at hunden klarer å samarbeide med deg, må dere ta det gradvis. Ta ansvar for egen hundetrening, og beveg deg så langt bort fra gruppen som du må for å få kontakt med hunden din. Du kan også bruke fysiske skiller mellom hunden din og resten av gruppa. Dette kan være hushjørner, biler eller busker.
Ikke tenk på at hunden din da blir sett på som en problemhund. Mest sansynlig er det andre som burde gjort det samme. Det at du gjør det, viser bare at du er en bevisst hundeeier som tilrettelegger for at du og hunden din skal få en best mulig treningsøkt – That’s it.
Når dere er langt nok unna til at du kan skape gode situasjoner du kan belønne, da er du på rett vei. Etter hvert kan dere litt etter litt bevege dere nærmere, men aldri så nære at du mister muligheten for å få kontakt med hunden.
Foto: Sissel Halden
Hvis det er vanskelig å bevege seg langt nok bort fra gruppa til at hunden klarer å konsentrere seg om kveldens øvelser, er det bedre å legge lista lavere enn planlagt. Å få til noe relativt enkelt, er bedre enn å feile på noe som er vanskeligere. Ikke undervurder viktigheten av mestringsøfølelse for både hunden og deg selv. Av og til er det nødvendig å gå helt tilbake til start, og bruke en hel kveld på å bare belønne for kontakt. Derom dere ikke kan følge øvelsene som blir gått gjennom, kan du alltids ta med deg tips hjem, og trene der. Kurs er tross alt mest for at eier skal lære. Det meste av ny læring for hunden burde skje resten av uken.
I veldig mange tilfeller bunner manglende samspill i at eier rett og slett ikke er spennende nok, i forhold til de andre hundene og de nye luktene. Skal man kunne konkurrere med andre hunder og nye luker om hundens oppmerksomhet, så må man gi av seg selv. Hjemme kan det være nok med tørrfôr som godbiter, og et nøkternt «bra» som belønning, men på kurs må man som regel legge inn ett par gir ekstra. Man må finne bedre godbiter, og man må gjøre seg selv spennende og morsom slik at hunden aller helst vil følge med deg – ikke alt annet. Det kan være snakk om å rose litt høyere med litt mer innlevelse, og tørre og hoppe og sprette litt hvis hunden trenger det. Ofte skal det ikke mere til enn en lettere gange, at man retter seg opp i ryggen og småpludrer litt med hunden. Se gjerne artikkelen om kommunikasjon for mer om hvordan vårt kroppsspråk påvirker hunden.
Vi mennesker kan også bli påvirket av forstyrrelser i miljøet, men det er viktig å huske på at hunden fortjener samme oppmerksomhet fra deg, som det du forventer av hunden. Hvis noen vil snakke med deg, enten det er treningskompiser eller instruktør, vær klar på at du vil fullføre øvelsen du holder på med, og deretter være tydelig ovenfor hunden på at nå er det pause. Dersom du halvveis prøver å kommandere hunden din, og og halvveis hører på instruktør eller snakker med treningskompiser, vil du sannsynligvis ikke klare å gjøre noen av delene på en god måte. Det ødelegger kontakten mellom deg og hunden, og du klarer ofte heller ikke konsentrere deg om det som blir sagt. Klarer ikke hunden å vente rolig mens du snakker med andre, må dette også trenes på gradvis. I disse tilfellene er det best å snakke mens du sitter og koser med hunden din, mens hunden har snusepause, eller jobber med et lite godissøk på bakken.
Kurs- eller treningskveldene er din og hundens kvalitetstid. Dere er på kurs for å lære, og kose dere – sammen. Hvis ikke du har den holdningen, vil heller ikke hunden kunne ha den.
